Dette er toppen av siden. Dine sidenavigasjonsvalg er gå til søk , hovedmeny , hovedinnhold , innhold i høyre kolonne , bunnen av siden .
Dette er sidens hovedinnhold. Dine sidenavigasjonsvalg er gå til toppen av siden , søk , hovedmeny , innhold i høyre kolonne , bunnen av siden .

Sfinx

Sfinx er Nidars egyptiskinspirerte konfekt fra 1939. En av Norges mest populære konfektesker.

Etter første verdenskrig ble 1930-tallet en tid for nyinvesteringer, modernisering og rasjonalisering på Nidar. Samtidig var denne perioden preget av stor kreativitet i utvikling og lansering av nye godterier. Aldri har Nidar hatt så mange ulike godterimerker som i disse årene. Flere av dagens produkter ble utviklet på denne tiden, deriblant sjokoladene Stratos, Cuba og Sfinx.

Sfinx ble lansert i januar 1939. På den tiden laget Nidar flere ulike konfektbiter, og de 12 mest populære fikk æren av å være med i Sfinx-esken. Filosofien bak Sfinx, var at dette skulle være en ”folkekonfekt” med god smak og moderat pris. For å holde prisen nede, ble konfektbitene produsert mest mulig maskinelt og bitene var utstyrt med enkle dekorasjoner. På tross av dette, krevde produksjonene mange, mange medarbeidere, hvis jobb var å legge de ulike bitene på riktig plass i eskene. Den mellomstore esken var opprinnelig 230 gram og kostet den gang bare 2 kroner.

Inspirert av Egypt
På tiden Sfinx ble lansert var Nidar inspirert av det store utland. Flere av de nye produkter bare preg av dette. I Sfinx tilfelle kom inspirasjonene fra Egypt. På den opprinnelige konfektesken var konfektbitene behørig skissert med hieroglyfer og Nidar-logoen var plassert i en pyramide.

Med tiden har det sakte men sikkert skjedd en evolusjon av Sfinx, og i dag er nok navnet det mest eksotiske som fremdeles henger ved. Produktet har ytterligere forbedret sin kvalitet og fokus på god smak, og er i dag en konfekt som folk kjenner og velger basert på dens kvalitet og innhold.

Sfinx i ny drakt
Sfinx fremsto i ny drakt i 1999. Konfektbitene ble redesignet av industridesigner Johan Verde, etter inspirasjon fra ørkenens sanddyner i Sfinx’ens hjemland. I 2005 fikk også esken nytt design. I dag forbinder kanskje flere Sfinx med røde roser enn med pyramider med Sfinx. Rosen på esken ble introdusert i 1973 og har vært et kjent symbol for Sfinx siden den gangen.

Konfekt til jul
I dag produseres alle Sfinx-bitene samtidig på ett og samme konfektanlegg, der de pakkes rett i esken. Nordmenn kjøper hvert år nesten 900 000 esker Sfinx og mer enn 70 % av disse selges i månedene rundt jul. Mange av de gis bort som gave.

Sfinx medium (380 g) er i dag den største konfektvarianten i Norge. Denne inneholder to lag med 12 forskjellige konfektbiter. I tillegg finnes Sfinx stor (760 g), som inneholder dobbelt så mange konfektbiter.

Folkekonfekten
I Chokolade-bladet’s aprilnummer i 1939 skrev direktør K.O. Karlsen følgende: ”det er hevet over enhver tvil at Sfinx var en god idé, og det er sikkert at den har øket omsetningen av konfekt i en stille tid”. Og etter alle disse årene kan vi fremdeles berømme den gode idéen og nyte den gode konfekten.



Dette er bunnen av siden. Dine sidenavigasjonsvalg er gå til toppen av siden , søk , hovedmeny , hovedinnhold , innhold i høyrekolonne .