Skip to main content

Sunn og Syndig

Sunn og syndig

Sjokolade har i århundrer vært et myteomspunnet produkt – i skjæringspunktet mellom sunn næring og syndig nytelse.

”Viannes hjertevarme personlighet og hennes hjemmelagde sjokoladespesialiteter lokker… byens dydige borgere på syndens sanselige avvei. En bit og de er solgt…”

Slik presenteres filmen Chocolate (2000) med Juliette Binoche og Johnny Depp i hovedrollen.

Sanselig nytelse

Å knytte sjokolade til sanselig nytelse er like gammelt som produktet selv. Sjokoladens historie starter over to tusen år før Kristi fødsel. ”Sjokoladevannet” – en blanding av malte kakaobønner og vann – var en drikk for de store anledninger hos aztekerne, mayaene og andre av Sør-Amerikas høyt utviklede kulturer.

De europeiske kolonialistene brakte sjokoladen med seg hjem hvor den først ble introdusert ved det spanske hoffet i Madrid. Her vant den etter hvert innpass som et nytelsesmiddel for overklassen. Sjokoladefrokosten ble en aristokratisk nytelse. Den besto av en kanne varm, fet og søt sjokolade. I samtidige kunstverk kan vi se at sjokoladen også ble koblet til erotikk.

Medisinske egenskaper

Men sjokoladen ble ikke bare sett på som en litt dekadent nytelse. Den ble også tidlig tillagt en rekke medisinske egenskaper også i Norge. Følgende tekst er hentet fra en annonse for sjokolade i Adresseavisen i 1779:

”… Slags medicinalske Chocolade, samme spiist eller paa almindelig Maade tillaved og drukken, kommer til hielp en gold Mave, tiener Brystet, er god for Hoste, fordriver Svimmelen, oppløser den sey Slim, styrker Livets Balsomen, og giver Oppmuntring til at opfylde Egteskabs Pligter…”

Sjokoladen skulle altså blant annet hjelpe for fordøyelsen og mot svimmelhet og hoste samtidig som den var et afrodisiakum (potensmiddel).

 

Antioksidanter

Vi har nok et mer nøkternt syn på helseeffektene av sjokolade i dag. Men en rekke forskningsprosjekter har bekreftet at våre forfedre ikke var helt på jordet i sitt syn på sjokolade.

Kakao har et naturlig innhold av flavanoider som inneholder antioksidanter. Disse flavanoidene kan ha en positiv effekt på hjerte- og karsystemet. Jo mørkere sjokoladen er, desto mer antioksidanter inneholder den. Amerikanske forskere har dessuten funnet ut at store mengder sjokolade inneholder stoffet procyanidin, som kan stoppe brystkreftceller å dele seg. Og om ikke det er nok, har britiske forskere identifisert stoffet theobromin i sjokolade som kan virke bedre mot hoste en vanlig hostemedisin.

Sunt med mye energi

I begynnelsen av forrige århundre ble sjokolade også sett på som et sunt produkt på grunn av sitt høye energiinnhold. Det var for eksempel et adelsmerke for en god husmor å kunne lage god og nærende sjokolade til sine barn. I en Nidar-brosjyre fra 1921 argumenteres det for sjokoladens næringsverdi ved å vise til at den har høyere kaloriinnhold enn en rekke andre matvarer.

På begynnelsen av 20-tallet opplevde Norge økonomisk krise. For å bøte på de statsfinansielle problemene foreslo regjeringen til Otto Blehr å innføre en sjokoladeskatt på 30 prosent. I begrunnelsen for den nye avgiften ble sjokolade karakterisert som unødvendig luksus og forsøkt stemplet som et usunt nytelsesmiddel som en måtte begrense bruken av. (linke til egen sak om sjokoladeskatt). Avgiften har opp gjennom årene vært omdiskutert, men den eksisterer fortsatt selv om det er få politikere som vil hevde at den har noen helsepolitisk begrunnelse.

Symbol på nytelse

Sjokolade er fortsatt et symbol på nytelse. Da Nidar i 2002 lanserte den mørke sjokoladen Bocca gjennomførte vi en meningsmåling som viste at også vi nordmenn forbinder det sanselige med sjokolade.

Forskerne Stig Kvaal og Per Østby har skrevet historien om Nidar. De uttrykker sjokoladens mystikk slik:

”Sjokoladen er den smeltede platen som aldri ble spist i det flakkende skinnet fra en film jeg aldri fikk sett i min ungdoms forelskelse på kinoens bakerste rad. Sjokolade er den tunge, søte duften av smeltet kakaomasse fra den firkantede fabrikken i kald betong. Sjokolade er den vidunderlige drømmen om noe som har vært – og noe som skal komme. Sjokolade er det jeg vil den skal være…”